unnamed 3 

 Foto: Hildegunn Wærness

 

På loftet på USF verftet i Bergen holder Aldeles til og vi hadde lyst å høre litt om både kinolanseringen de står midt i, og alt det andre. Grunnet nedstengningen i Bergen treffer vi produsentene Elisabeth Kleppe og Elin Sander online. 

Vi må selvsagt begynne med ”Bergen –i all beskjedenhet”. Gratulerer med stor oppslutning, og spesielt i en utfordrende tid vanskelig tid som dette! Det har vært mye blest rundt filmen, dere hadde premiere i julen, og tross pandemi og begrensninger har dere solgt veldig godt med billetter så langt – hva er tallet nå? 

Produsentene går umiddelbart inn systemene for å finne helt ferske resultater: 

15 337 erklærer de med store smil.  

Et gyllent snitt 

Dere står bak filmen sammen med regissør Frode Fimland og klipperne Selim Mutic og Henrik Hylland Uhlving. Fimland har tidligere laget publikumssuksesser som ”Søsken til evig tid” og ”Søsken til evig tid: Amerikareisa” som samlet hadde over 75 000 kinobesøk, i tillegg er dette en film om Norges andre største by, byen med kanskje flest patrioter. Hvilke forventninger hadde dere til filmes møte med publikum før pandemien ble et faktum? 

-Målet var å slå "Trondheimsreisen" som hadde over 33 000 på kino, Bergen kan jo ikke være dårligere, konstaterer Sander. -Den målsettingen tror vi fortsatt på, det bare tar litt lengre tid nå som situasjonen er som den er. Det var også et mål å lage en film om Bergen som er relevant for andre enn bergensere, vi ønsker å nå ut i hele landet. 

Kleppe forteller at det også har vært viktig å treffe både unge, voksne og eldre. -Det ser det ut som vi har klart, og jeg tror det handler om at vi har vært fem personer i teamet som alle har ulik alder, bakgrunn, humor og preferanser. Et slags gyllent snitt. Det yngre publikummet opplever at deres musikk blir brukt på eldre bilder og det eldre publikummet ser at bilder fra deres oppvekst får en moderne vri. -Mest av alt tror jeg vi har truffet noe grunnleggende om identitet og følelser for det stedet man kommer fra og det som binder oss sammen! 

-Det er veldig tilfredsstillende å nå se hvordan filmen fungerer i kinosalen, for hele familien og alle generasjoner, sier Sander.  Alle jubler når Brann scorer, mange griner under ”Nystemten” og det rapporteres om allsang og applaus underveis! 

Hvor går filmen videre nå?  

Produsentene venter nå på at det skal åpnes opp for visninger i store byer som Trondheim og Oslo, i tillegg er den på vei ut på en rekke kinoer i Nord-Norge og den vises på Lillehammer førstkommende torsdag. Totalt har over 40 kinoer bekreftet visning av filmen. 

–Vi har verken store annonser eller bannere, men vi jobber mye med sosiale medier og det er blitt en film som folk snakker om og snakker opp, sier Sander. –Mange visninger på mindre kinoer blir satt opp etter forespørsler fra publikum, det kan være foreninger, historielag eller lignende. –Vi ser for oss at filmen har et veldig langt liv som strekker seg ut over hele året. 

Så er det ikke til å stikke under en stol at lanseringen av filmen også har startet noen diskusjoner om det regionale vs. det nasjonale og NFIs støtteordninger. –Hvordan har disse problemene påvirket prosjektet og hvor står saken nå? 

Kleppe forteller at etter en rekke oppslag i Rushprint og BT har NFI nå signalisert at de vil se på saken på nytt. –Vi har allerede hatt visning på mange kinoer og det er klart at manglende lanseringsstøtte har fått konsekvenser, man har mindre ressurser og kapasitet til å jobbe med lanseringen. Får vi støtte nå er det veldig fint, men noe av skaden er dessverre allerede gjort i forhold til nasjonal distribusjon. Sander forteller at de distribuerer denne filmen selv. –Vi gjør alt selv, vi kontakter alle kinoene og har bekostet trailer og alt av promomateriell selv. Vi tenker det er verdt det fordi vi mener filmen har et stort potensiale, men det er klart at det går på bekostning av andre ting vi skulle jobbet med. Det er mye arbeid, men vi håper at det lønner seg i lengden. 

Aldeles 

Elisabeth Kleppe har drevet Aldeles sammen med Turid Rogne i en årrekke og Elin Sander har drevet flere forskjellige produksjonsselskaper. Dere har begge veldig mange produksjoner og år i bransjen bak dere, men dere hadde aldri jobbet sammen inntil for 2-3 år siden år siden da Aldeles tok en litt ny form, hvordan kom det i stand? 

Elisabeth forteller at på den tiden hadde Kieran Kolle kommet inn i Aldeles og de var på jakt etter nye lokaler. Samtidig var Sander på vei ut av en stilling som rådgiver i Bergen kommune for å returnere til filmproduksjon. 

-Når jeg satt på Rådhuset og tenkte på hvem jeg ville samarbeide med og hvor jeg ville passe inn så tenkte jeg bare, Elisabeth, sier Sander. 

Sander ble etter kort tid en del av Aldeles og de fant etter hvert loftslokalene på USF. -Her føles det helt riktig å være, vi er omgitt at folk som driver innenfor ulike kunstformer, film, musikk, litteratur osv. -Det er viktig for oss å være en del av ikke bare filmmiljøet, men hele kulturfeltet i Bergen sier Kleppe. 

-Det er jo også ”Bergen – i all beskjedenhet" det beste eksempelet på, påpeker Sander. –Her bidrar bergenske musikere, forfattere og kunstnere. 

Aldeles består av fire fast ansatte, i tillegg til dere er det Kieran Kolle og Turid Rogne som har base i Sverige, hvordan er dere organisert? 

- Vi bidrar til hverandres prosjekter, sier Kleppe. Dessuten har alle mer enn én funksjon, for eksempel er både jeg og Elin manusforfattere i tillegg til produsenter på ”Bergen – i all beskjedenhet”. Det er viktig at alle i Aldeles får jobbe kreativt, og som produsenter ønsker vi å være en skapende kraft inn i prosjektene, ikke bare noen som håndterer det administrative. At Turid har base i Sverige åpner også for andre muligheter og samarbeid der. 

- Ut over oss fire forsøker vi å skape en base av faste samarbeidspartnere som vi jobber med på flere prosjekter, sier Sander. Vi har fått en veldig fin gjeng rundt Aldeles innen lyd, etterarbeid, musikk osv. De jobber selvsagt også for andre produsenter, men de er en del av familien vår. -I tillegg er det viktig for oss å løfte fram nye talenter, noe samarbeidet med Selim Mutic, den ene av to klippere på ”Bergen – i all beskjedenhet”, er et veldig godt eksempel på, sier Kleppe. 

Nå er det mye fokus på ”Bergen – i all beskjedenhet", men når man tar en titt på nettsidene deres får man inntrykk av at dere har mange og veldig ulike prosjekter på gang. Hvordan velger dere prosjekter og hvem som driver dem fram? 

-Vi har veldig mye frihet, sier Kleppe. Hvis man brenner for noe så er det alltid rom for det, men vi diskuterer selvsagt både økonomiske sider ved prosjektene og hvilke samarbeidspartnere vi har lyst å knytte oss til. 

-  Like viktig som at vi som produsenter blir engasjerte i prosjektene er det at det finnes en sterk drivkraft hos regissøren. Det blir heller ikke noe bra prosjekt om ikke jeg som produsent kjenner noenlunde det samme engasjementet som regissøren, sier Sander. -For meg er det veldig givende å kunne jobbe med prosjekter som er så forskjellige, med helt ulike regissører og temperamenter. Akkurat nå har vi jo en luksussituasjon, vi må si nei til gode prosjekter fordi det ikke er kapasitet til mer. 

Det er noen regissører som går igjen i prosjektene hos Aldeles, som Ane Hjort Guttu, Simone Hooymans og Hildegunn Wærness. Men også noen nye stemmer? 

-Det er veldig inspirerende å jobbe med nye navn som for eksempel Amir Ajdinovic, sier Sander. -Det som gjør at man ikke kan ta inn altfor mange prosjekter med helt nye navn er at det kan være vanskelig å få finansiert slike prosjekter. Det er alltid en avveining mellom hvor interessant et prosjekt er og hvor sannsynlig det er å få det realisert. Men det blir for feigt å bare satse på sikre kort! 

Vil dere si at Aldeles har en bestemt profil? 

Kanskje man heller kan si at det handler om verdigrunnlag, sier Kleppe. -Det må ligge noe i bunnen som vi står for. Det må føles viktig og riktig for oss, og det må føles viktig for et publikum. Dessuten tenker vi at vi har et litt annet perspektiv og syn på verden vi som er her på kysten og utenfor hovedstaden.
–Jeg liker også prosjekter som er litt vanskelige, sier Sander. Det må være en utfordring og noe som skal løses. Og så må man forstå hvilket medium man jobber med og finne et visuelt og et auditivt formspråk. Det er helt vesentlig med et gjennomtenkt uttrykk, ikke bare en sak det skal fortelles om. 

Hvor ser dere Aldeles om 3 år?  

At vi står bedre rustet til å initiere prosjekter og ta egen risiko, samt at filmene i ennå større grad når publikum gjennom distribusjon og salg, sier Sander.  –Vi jobber også med vår profil og synliggjøring. Det er ikke en ambisjon å vokse større, men kanskje å jobbe mer med andre selskaper i Bergen og med co-produksjoner, legger Kleppe til. –Ja og så at vi fortsatt har det kjekt på jobb og er gode venner, sier Sander. 

-Du kommer ikke inn i denne bransjen for å bli rik, så hva er oppsiden, sier Kleppe. –Jo, du får jobbe kreativt sammen med fine folk, innblikk i ukjente mennesker og miljøer. Kleppe forteller at Aldeles ble startet for 15 år siden for at de skulle produsere egne prosjekter og slippe å gå til andre. –Nå føles det enormt bra å sitte her 15 år senere med en publikumssuksess på kino. I tillegg er det godt å være en del av filmmiljøet i Bergen, det er så mange rause mennesker og vi opplever at man deler og heier på hverandre! Særlig har de to produsentene merket støtte i arbeidet med kinolanseringen og i alle diskusjonene om støttesystemer som har kommet i kjølvannet av denne. 

-Alt i alt er vi sykt heldige konkludere Kleppe og Sander. 

 

Du kan besøke Aldeles hjemmeside her